Til deg! <3

Det slo meg her om dagen hvor mange som skjuler noe. Mennesker du går forbi på gata og kaster et kjapt blikk på idet dere haster forbi hverandre. Mennesker du møter jevnlig på butikken, i nabolaget eller hilser på når du er på trening. Smilende ansikter du ser hver dag, men egentlig ikke vet noe om. Til og med mennesker i din nærmeste omgangskrets. Men der er forskjellen... Om det er noen av dine nærmeste, kan du ofte se - eller rettere sagt, føle at det er noe bak smilet. Det er noe annet der, noe sårt og vondt. Spør du hva det er, kan det hende du får et beroligende svar om at alt er i orden.

Man vil så gjerne hjelpe, men hva skal man gjøre når hjelpen ikke er ønskelig?

Dessverre er det ikke alle som har like lett for å åpne seg, så dette innlegget er til dere! <3 

Til deg...

...som har mistet noen.

...som har en full avtalebok, men føler deg ensom.

...som savner noen å være glad i.

...som måtte gi opp drømmen din av en kjip endring av livssituasjonen.

...som er redd for framtiden.

...som er redd for natten.

...som kjemper for å gjennomføre gjøremål, som for andre er dagligdagse.

...som ikke vet hvor du skal gå for å få hjelp.

...som lever med en usamarbeidsvillig kropp eller psyke.

Du er ikke alene! Selv om det kan virke meningsløst å lese dette - det er tusenvis av andre som sitter rundt omkring i landet og sliter med akkurat de samme tankene som deg. Det har jeg selv i bunn og grunn vært klar over lenge, men inntrykket av dette er blitt betraktelig forsterket den siste tiden. Takk og lov for at det er blitt mer akseptert å stå fram med sine utfordringer. Det er utrolig lærerikt å lese historier fra personene som opplever dem, med deres egne ord. Når man ser bilder av den samme personen, ser alt helt topp ut - men når man leser og får med seg historien personen forteller... 

Om man bare tar seg tid til å lese det som formidles, og setter det i sammenheng med ens eget førsteinntrykk av personen - kan man bare begynne å gjette seg fram til hvor feil man kan ta. Fasaden - altså hår, sminke, klær og smil - er bare en fasade. Mange er utrolig dyktige til å dekke over sårbarhet med disse elementene. Det er skremmende å tenke på hvor mange av de som går rundt oss og smiler strålende, helt til de kommer hjem.

Historiene kommer ofte ikke like godt fram i nyhetsmediene. Den største innsikten og lærdommen har jeg faktisk fått gjennom å lese åpne og personlige innlegg på nettet. Å høre hvilke tanker og følelser som raser rundt i personer som ser lykkelige ut fra dem selv, opplevelsene som de har - og som ikke vises på utsiden, gjør meg til tider helt matt. Jeg har selv følt meg ganske ensom og rar til tider, når mine jevnaldrende venner forteller om alt det spennende de opplever og gjør - som jeg ikke har hatt overskudd til å bli med på, eller mot til å begi meg inn på, fordi jeg frykter å bli stuck et sted med dårlig mage og null krefter.

Tusen takk for den innsikten. Foruten å gjøre at jeg føler meg mindre "rar" og alene om å være ung med en usamarbeidsvillig kropp, har dere gitt meg svar både på spørsmål jeg hadde - og som jeg ikke visste at jeg hadde. Og jeg er en veldig åpen og spørrende person, så hvor verdifull må vel ikke slike historier være for de som ikke tør å åpne seg, eller spørre? Det å få vite hvor mange andre som sliter, er selvfølgelig ikke gøy - men det gir meg en større motivasjon til å fortsette. For hvis jeg ved å være åpen, også kan være med på å bidra til at noen føler at dagen blir litt lettere - er det helt fantastisk. 

Alle trenger å se at det går an å ha det bra, selv om det noen ganger gjør vondt. Alle trenger å se at det går an å fortsette å håpe, tro og prøve, selv om man enkelte dager føler at ingenting blir bedre. Alle trenger å føle at de ikke er den eneste i verden som sliter med akkurat denne utfordringen.

 



 

En varm klem til dere alle fra meg! <3 

 

Merete

 

 

4 kommentarer

Benedicte Arntzen

29.11.2016 kl.16:46

<3 <3 så fint

Merete

29.11.2016 kl.20:33

Benedicte Arntzen: Tusen takk, glad for å høre at du synes det! <3 ha en strålende kveld videre! :)
Superfint innlegg <3 Det er så riktig det du skriver! Alle har noe de sliter med eller tenker på og det finnes en slags trøst i at andre der ute har det på samme måte. Så amen til at det ikke bare er fasaden som teller :)

Merete

29.11.2016 kl.21:01

Christine Kamphaug: Tusen hjertelig takk! <3 Og takk for at DU inspirerer så masse med DIN blogg! Ønsker deg en herlig kveld videre! :)

Skriv en ny kommentar

Merete

Merete

32, Trondheim

Ei livsglad jente som bruker trening og latter som medisin og livsstil, og snubler meg fram med å håndtere IBS i hverdagen! Skriver litt om dette, deler litt mat og treningstips, samt noen refleksjoner rundt det å leve et liv som ikke akkurat er A4. Håper du finner noe du liker her! :) Instagram: @mflataas

Kategorier

Arkiv

hits