Fitnesspørsmålet

"Du som trener så mye, har du tenkt å stille i fitness?"

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har fått dette spørsmålet. Det er både morsomt og smigrende, og samtidig tankevekkende å bli spurt. På den ene siden er det litt gøy når folk tror jeg er så dedikert at jeg kunne ha stilt. På en annen side er det en påminner om hva slags begrensninger helsa setter for meg. Heldigvis har det ikke så mye å si for min del, at helsa hindrer meg i å delta i noen form for fitness/prestasjonskonkurranser. Jeg har flere grunner til at det å delta i fitnesskonkurranser er uaktuelt for min del.

Det å ha en helseutfordring knyttet til kroppens fordøyelsessystem, påvirker blant annet næringsopptaket. Man kan ikke spise hva som helst og være sikker på at kroppen klarer å ta til seg det den normalt burde fra maten. Det påvirker så klart energinivået. Det neste er at en tilstand med irritert tarm, ofte forverres betraktelig av stress. Det å gå på kaloriunderskudd kan være en kilde til stress, for ikke å snakke om den fysiske anstrengelsen ved å MÅTTE gjennomføre treninger med energiunderskudd - noe som ofte kan bli tilfellet i forkant av fitnesskonkurranser. Det tredje er at jeg ikke har kontroll på hvordan magen oppfører seg til enhver tid. Den kan plutselig smelle opp som en ballong, mange timer etter et måltid - rett etterpå, eller når jeg er stressa. Hvordan tror dere det hadde vært med stressnivået i kroppen på konkurransedagen? Jeg hadde garantert vært så stressa at magen hadde sett ut som en skikkelig "gravid i niende måned- mage". No shit kidding. Jeg har jo tross alt havnet utenfor arbeidslivet nettopp på grunn av alle problemene med magen!

 


 

Det var de fysiske årsakene til at jeg ikke ser fitness som aktuelt for meg. Den andre årsaken er relatert til de psykiske sidene ved å drive med noe som utelukkende er basert på kropp, utseende, eksponering, vurderinger og kritikk. Man bør ha en sterk psyke, et sunt og bevisst forhold til egen kropp, og visshet om at konkurranseformen ikke kan være helårsform. Selv har jeg i likhet med veldig mange andre jenter (og gutter) slitt med forholdet til egen kropp i svært mange år. Selv om jeg har det mye bedre med meg selv nå enn for bare 4 år siden, har jeg fortsatt en jobb å gjøre. Den jobben går ut på å sette pris på det som er bra, i stedet for å kritisere det jeg ikke er fornøyd med når jeg ser meg i speilet. Derfor vet jeg at det verste jeg kan gjøre, er å kaste meg inn i noe som kan bidra til å forverre et allerede komplisert forhold til kroppen min. Målet må jo være treningsglede, der resultatene måles i mestring av nye fysiske terskler - ikke i vekt og fettprosent!

Fortsatt har jeg perioder der jeg bare ser ting jeg er misfornøyd med. Da prøver jeg å fokusere på hva jeg faktisk får til, og fortsetter med det. Den beste medisinen mot vanskelige perioder, er faktisk å komme seg på trening og bruke kroppen. Kjenne hva den klarer, tross alle utfordringene med magen og følelsene som regjerer innimellom. Terskelen for å dra på trening er riktignok høyere de gangene vanskelige "kroppstanker" kommer til overflaten, men ikke på grunn av at jeg gruer meg til treningen. Det jeg gruer meg til disse dagene, er å vise meg blant folk. Jeg vet det meste sitter mellom mine egne ører, men det FØLES som om alle kan se hvordan jeg føler meg på utsiden. Jeg har imidlertid lært meg at den beste kuren mot slike følelser, er å trosse dem og dra! :)

 




Fra at treningen skulle være et middel for å se bedre ut da jeg begynte som 16-åring, snudde det til at treningen ble et middel som tilførte glede, inspirasjon, reduserte plagene fra magen, og en stor lidenskap i hverdagen min. Gjennom 15 år som medlem på treningssenteret, har jeg gått fra å se trening som et middel i veien mot et mål - til at treningen ble et mål i seg selv. Treningsgleden er det viktigste for meg, og da er det viktig at den fortsetter å være lystbetont. Fokuset mitt er å kose meg, prøve å være mest mulig allsidig innenfor de rammene jeg har, og stadig meste nye småting. Som for eksempel det å stå på hendene, noe vi øvde på i går! :) 

 


 

Jeg skal være ærlig og si at jeg ser opp til mange av de som driver med fitness. Ikke alle, men de som har et tydelig bevisst og avslappet forhold til det å ha en offseasonkropp. De klarer det jeg vet jeg ikke hadde klart. Det krever en enorm psykisk styrke, og det er DEN i kombinasjon med den selvdisiplinen de må ha i en oppkjøringsfase, som inspirerer meg. For ja, jeg blir inspirert - av den psykiske styrken de må inneha. Det er DEN styrken jeg jobber mot å oppnå, for den ville ha kommet godt med for mange av oss! Meg inkludert! :) 

 

Det ble et langt og personlig innlegg denne gangen. Men jeg tenker at jeg helt sikkert ikke er den eneste treningsglade jenta som har fått dette spørsmålet. Og helt sikkert ikke den eneste som trener for treningsgledens del, den "terapeutiske" biten ved trening (mestringsfølelse og symptomlindring), og fordi det er GØY! :) Dessuten, uansett om man har en frisk mage eller ei - det handler i like stor grad om å være bevisst sine egne svakheter, og gjøre vurderinger om hvor fornuftig det ville vært av akkurat DEG med din bakgrunnshistorie, å velge å satse på fitness. Jeg har venninner som har deltatt, som jeg har støttet fullt ut i dette. Men det er fordi jeg på forhånd visste at dette var personer med et avslappet forhold til eget kroppsbilde. Og som svar på et spørsmål mange sikkert lurer på nå etter å ha lest innlegget:  Ja, jeg vet selv at jeg er slank, og nei jeg er ikke redd for å spise masse mat. Jeg må bare være ekstra påpasselig med hva jeg inntar, fordi magen min bare skyller ut det meste av næringsstoffene hvis jeg spiser mat som den ikke tåler. Da sier det seg selv at det ikke blir så mye pizza på meg... Buhu... Hehe ;) Men sånn er det! :)

 

Smil og vær glad for den du ER og det du KAN! <3 

 

Ha en herlig helg!

 

Merete

 

#kroppsbilde #tankespinn #fitness #ibs #selvbilde #psykiskhelse #fysiskhelse #velvære #trening #treningsglede #branok 

7 kommentarer

Znippen.no

19.11.2016 kl.13:28

Håper du har en flott helg! Feel free til å ta en titt innom min nye blogg og like den på facebook :)

lisarorvik

19.11.2016 kl.13:54

Du er en kjempe stor inspirasjon :)

Merete

19.11.2016 kl.14:46

lisarorvik: Tusen hjertelig takk! <3 Så utrolig hyggelig å høre! :) Ha en strålende dag videre!

Victoria Larsen

19.11.2016 kl.16:27

Såå fine svar! :-)

Merete

19.11.2016 kl.16:36

Victoria Larsen: Tusen takk! <3 Så godt å høre at du synes det! :) Ønsker deg en strålende helg!

25.11.2016 kl.20:32

Hei!

Jeg har lest litt på bloggen din og det er inspirerende hvordan du håndterer hverdagen med IBS. Har selv en del problemer med magesmerter som påvirker hverdagen. Har akkurat begynt utredning av dette og selv om det ikke er IBS jeg utredes for så er det likevel inspirerende å lese hvordan du opplever og lever livet med diagnosen :)

Merete

25.11.2016 kl.21:11

Anonym: Hei! :) Tusen takk! Det er noe av det beste jeg får høre - det er målet med bloggen - å kunne inspirere andre til å se på alle de tingene man faktisk får til, til tross for at man må ta hensyn til IBS'n! Krysser fingrene for at du får god hjelp. Det er bare å spørre hvis du lurer på noe :) God helg!

Skriv en ny kommentar

Merete

Merete

32, Trondheim

Ei livsglad jente som bruker trening og latter som medisin og livsstil, og snubler meg fram med å håndtere IBS i hverdagen! Skriver litt om dette, deler litt mat og treningstips, samt noen refleksjoner rundt det å leve et liv som ikke akkurat er A4. Håper du finner noe du liker her! :) Instagram: @mflataas

Kategorier

Arkiv

hits